Mini-anmeldelse: Jazzpunk

Jazzpunk er utviklet av Necrophone Games og utgitt av Adult Swim Games eksklusivt for PC.

Arbeidsgiveren.

Jazzpunk er egentlig et ganske vanskelig spill å anmelde.  Det e rikke mye gameplay annet enn å trykke seg rundt i Jazzpunk og se hva som skjer. Jeg vil nok sammenligne Jazzpunk med spill som Gone Home og Dear Esther, mer som Gone Home uten tvil. Du går rundt på et lineært brett, bruker høyre museklikk og klikker deg rundt på objekter på brettet og ser hva som skjer. På en eller annen måte må du komme deg videre. Hvordan? Det får du finne ut selv. Til tross for at brettdesignet i Jazzpunk er sånn høvelig ganske lineært må du likevel finne ut selv hvordan du skal komme deg videre.

Spillet foregår under den kalde krigen og du spiller som Polybank, en spion som får et par oppdrag fra sjefen om å spionere på noen selskaper, ta livet av en eller flere personer, infiltrere et selskap og skaffe informasjon. Når du har fullført et oppdrag blir du sendt direkte til neste. Det innovative med Jazzpunk er at du ikke får noe som helst informasjon annet enn målet du får fra arbeidsgiveren. Når arbeidsgiveren har plassert deg der du skal være må du finne ut av alt selv.

Skummel bakgate.

På hvert brett er det haugevis med forskjellige ting du kan sjekke ut. Du må snakke med NPCer, trykke på alt av objekter, søppelkasser, spillautomater, iskremmaskiner, alt for å finne ut av vha du skal gjøre videre. Et eller annet vil gi deg tips for hva du må gjøre for å komme deg videre i spillet. En gang da jeg trykte på en brevboks var det en stemme i brevboksen som ble spilt av og sa hva jeg måtte gjøre og hvor jeg måtte dra. Spillet gir deg aldri en hjelpende eller tutorial, noe jeg likte veldig godt. Det gav spillet mye atmosfære og mystikk. I tillegg gir alle oppdragene forskjellige omgivelser. I et oppdrag befinner du deg i en storby, i et annet oppdrag er det Chinatown, i et annet oppdrag ser det ut som at du er på en tropisk sydhavsøy.

Den grafiske stilen ser utrolig lekker. Hele verdenen ser ut til å være bygd opp av en helt spesiell papir-aktig grafisk tegnet stil. Både arbeidsgiveren, folkene, NPCer, objekter, hele verdenen er tegnet som gir spillet svært mye sjarm. Musikken er også veldig kult å høre på, spillet byr også selvfølgelig på ganske mye jazz musikk, noe som egentlig burde vært åpenbart med tanke på at spillet heter Jazzpunk. Jeg har for å være helt ærlig ingenting negativt å si om Jazzpunk sin grafikk og musikk da det passer perfekt inn i spillets sjarm.

Flott design.

Humoren i Jazzpunk er uten tvil noe av det mest sentrale i spillet. Til tross for at Jazzpunk er et spionspill er de tikke et seriøst spionspill. Om du trykker på de forskjellige objektene i spillverdenen kan de si noe humoristisk, du kan fange duer i et oppdrag og kaste dem på folk, ødelegge en vannfontene slik at det spruter vann overalt slik at folk faller, lese hysterisk morsomme aviser du kan plukke opp i ei søppelkasse, kjøpe pizza og tine den i et mikrobølgeovn i gata så lenge at pizzaen eksploderer og mye slikt. Det er ikke en humor for alle, men jeg likte humoren Jazzpunk hadde å by på.

Jazzpunk varer i to-tre timer avhengig hvor mye du liker å utforske og hvor mye tid du bruker på oppdragene. Det er det eneste negative jeg har  å si om spillet, det er for kort.

Karakter: 9/10

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s