Anmeldelse: Nether

Nether er utviklet og utgitt av Phosphor Games. Spillet er utgitt til PC.

Løp!

Nether begynner ved at du kan opprette og tilpasse karakteren din i tillegg til å kalle deg selv hva du vil. Tilpasningsmulighetene er i utgangspunktet begrenset til å velge din karakters hudfarge, og hvis du virkelig føler deg ambisiøs, kan du endre fargen på skjorten sin også og en rekke andre småting. Uansett, det er ikke å komme rundt det faktum at hver spiller i spillet ser fryktelig lik hverandre, i det minste på et veldig tidlig stadium. Når det er gjort, vil du bli tilbudt den apokalyptiske og mørke verdenen av Nether med bare en kjøkkenkniv for å forsvare deg selv, og absolutt ingen instruksjoner om hvor du skal dra eller hva du skal gjøre. Noe jeg likte veldig godt.

Selve byen er gjørmete og skitten med identiske gjengivelser av søppelsekker eller biler gjentatte ganger over tid for å gi illusjon av interessante landemerker. Dessverre, det finnes ingen. Jeg endte opp med å ofte gå meg vill i spillverdenene i Nether da mange av stedene lignet veldig mye på hverandre. Har ingen anelse om hva jeg skulle gjøre, jeg startet å gå en retning. Jeg gikk en veldig lang stund helt til en liten gremlin begynte å teleportere seg foran meg og  drepte meg ganske effektivt. Game Over sa det på skjermen. Nether bruker permadeath som ga meg muligheten til å skape en ny karakter fra begynnelsen eller returnere tilbake til hovedmenyen.

Ved å bruke hovedkartet fra menyskjermen  klarte jeg endelig å finne min vei til eskorteoppdraget. Det var svært mange hindringer jeg måtte komme meg over for å komme meg til eskorte oppdraget. Jeg måtte klatre over biler, i parkeringshus, snike meg forbi noen ekle onde krabater, drepe noen krabater osv. Krabatene hører spilleren veldig lett så i Nether er det bedre å snike seg unna enn å begynne å angripe. Med andre ord er det ikke en god ting å gå helt «Rambo» i Nether.

Bare å drepe krabaten!

Ved å skrive seg inn i sikkerhetssonen begynte andre spillere å legge merke til at jeg hadde denne «pipelyd boksen» som jeg antar var fylt med våpen eller ressurser. Så de bare begynt å følge meg rundt imens jeg prøvde å finne ut hvem jeg skulle levere ressursene til. Ingen av oss kunne angripe hverandre i sikker sone og jeg kunne ikke angripe noen allikevel siden jeg var bærer av boksen, noe jeg irriterte meg ganske mye over så hele greia føltes som noen bisarr bedøvet dans med vakker grafikk.

Mange fiender teleporterte inn og ut av bakken for å forfølge meg og dam må du kjempe mot dem eller løpe unna. Legger du godt merke til portalene vil du se at de i en eller annen grunn svever over bakken. Når du dreper dem vil deres flate bloddammer henge utenfor kanten av nærliggende flater nesten noe jeg så på som komisk og byttet deres vil flyte i luften før du hente dem.

Opplevelsen spiller du alene er ganske uoverkommelige. Du begynner Nether med bare en stor slakterkniv til å forsvare deg selv og til du tjene dine første ferdighetspoeng. Kan du ikke blokkere fiendens angrep, da er du ferdig. Dermed kan du også finne det å bekjempe din første fiende til å være en intens opplevelse den første gangen.

Fyr løs!

Jeg likte Nether veldig godt. Det var noen tekniske feil her og der, men jeg fikk en skikkelig apokalypse følelse i de timene jeg spilte Nether. Nether er et herlig overlevelsesspill som jeg vil anbefale til alle som liker mer mørke overlevelsesspill som også er veldig vanskelige.

Karakter: 8/10

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s