Mini-anmeldelse: Monochroma

Monochroma er utviklet og utgitt av Nowhere Studios. Spillet kan kjøpes via Steam.

Dyster stemning.

Monochroma er en ny 2D plattform-puzzler fra Nowhere Studios i Tyrkia. Det er satt i et alternativt 1950-tall der det presenteres en dyster og svart-og-hvit verden hvor det er farlige hindringer ved hvert hjørne i store fabrikker. Jeg gledet meg veldig til Monochroma, mest pga. at spillet gav meg en god del Limbo-vibber (et spill jeg virkelig elsker), så da var forventningene mine til Monochroma forholdsvis høye. I denne anmeldelsen skal jeg dermed beskrive mine følelser rundt Monochroma.

Spillet begynner med to unge brødre der den ene broren må hjelpe den andre. Den yngre broren blir plutselig på mystisk vis lam, derfor må en eldre broren ta vare på den yngste og bære han i sikkerhet.. Minst. Jeg tror det er målet, det er vanskelig å vite om det man gjør i Monochroma er rett fordi ingen snakker, ingen dialog. Det er ingen forklaring på hvorfor brødrene er i deres situasjon (hvordan de kom dit eller hvor de går), det er bare lyden av den eldre brors fotspor der han sakte går mot et eller annet .med tanke på at den eldre broren må bære den yngre broren rundt hele tiden betyr det at du verken kan hoppe eller springe, så det er slik ting blir vanskelig i Monochroma.

Det er ingen ord i Monochroma, ingen dialog for å forklare hva som har skjedd med ditt hjem. Snarere er historien fortalt gjennom 2D-bilder, så alle ubesvarte spørsmål får man for det meste aldri et godt svar på i spillet, noe jeg synes var ganske trist. under spillingen prøvde jeg det jeg kunne for å få svar på spørsmålene mine, men det var vanskelig. Det er roboter stasjonert i folks hjem, og selv om de er der for å hjelpe deg er det fote de prøver å angripe deg og broren, så du må passe seg. Men jeg fant ingen slik vold da jeg møtte en, så jeg kunne bare lure på hvorfor folk hadde forlatt husene sine eller om alle hadde blitt drept av sine roboter i et robot opprør eller noe? Hvem vet svaret? Utover  spillet dalte interessen og motivasjonen for å spille videre på grunn av introduseringen av overnaturlige fenomener. Ellers var reisen i Monochroma dyster og spennende.

På tur.

Hovedelementet i Monochroma er ganske enkelt puzzles. Du må bokstavelig talt bære lillebroren din gjennom spillet, mens du bærer din bror må du være forsiktig da du verken kan springe raskt eller hoppe. Det forbeholdet er at din bror kan bare settes ned i flekker som er belyst med et lite lys. Kontrollene er også litt av et slitt i mange peripder, spesielt når det kommer til noen av presisjons delene i plattformdelene av spillet, som du er pålagt å gjøre. Problemet med Monochroma er et kontrolleren er veldig upresis og klønete, spesielt i plattformdelen, ofte døde av på grunn av de klønete kontrolleren, lagringspunktene har altfor lang distanse mellom hverandre og gåtene er for det meste de samme ensformige gåtene hele tiden.

Likevel, alt i alt er Monochroma et relativt godt spill, generelt sett er reisen i spillet dyster og spennende. men dårlige satte lagringspuntker,ensformige og repetive puzzles og til slutt en klønete kontroller setter demper på opplevelsen.

Karakter: 7/10

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s