[Anmeldelse] Hohokum

Hohokum skal være en av sommerens store indie-lanseringer for Sony på Playstation-plattformene i sommer sammen med The Swapper, Rogue legacy og til slutt Counterspy som jeg også kommer til å skrive en anmeldelse av. Forskjellen her er at The Swapper og Rogue Legacy har vært ute på PC lenge (Steam, GOG), mens Hohokum og Counterspy er så og si kun eksklusive for Playstation-plattformene. Hohokum har blant annet vært veldig mye snakk om i media så Hohokum er et spill jeg har gledet meg lenge til. Men hva er det for noe? Det får du forhåpentligvis vit ei denne anmeldelsen.

Visuelt vakkert.

Hohokum er først og fremst et veldig vanskelig spill å forklare. Du spiller som en veldig lang slange med et lite øye. Slangen kan ikke gjøre noe annet enn å dytte på objektene du ser i omgivelsene. Det er 17 verdener totalt og hver verden er ulik de andre på en eller annen måte. Det er nesten aldri de samme tingene du må gjøre og det er her det spesielle med Hohokum kommer inn. Du får aldri vite hva du skal gjøre eller hvor du skal. Du må finne ut av alt selv, noe jeg likte ganske godt da jeg synes at altfor mange spill på dagens marked hjelper deg for mye.

Hohokum kan beskrives som et 2D sidescroller spill, bare at slangen kan dra nesten hvor den vil og dytte på objekter i verdenen for å se hva som skjer. Det er nesten som at jeg vil også beskrive Hohokum som et rent utforsknings spill der det eneste du kan gjøre for å komme deg videre til neste verden er å utforske omgivelsene og se hva som skjer når du dytte rundt objektene. Om du dytter bort i en lyktestolpe kan det hende det blir lys i den og noe annet aktiveres. Slik at ofte byr spillet på dominobrikke-spill, faller en kloss, faller de andre og da ble det lettere for meg å skjønne hva jeg skulle gjøre. Noe som sier seg selv at det å være tålmodig mens du spiller Hohokum er et stort pluss

Noe annet jeg likte veldig mye med Hohokum er den grafiske-artistiske stilen som spillet byr på. Alt i Hohokum er abstrakt proppet med flotte farger som gjør spillet en fryd for øyne. Alt av objekter og forskjellige vesener i Hohokum er abstrakte og det er bare så utrolig herlig å se på. Det er veldig lenge siden jeg har spilt et spill med så vakker abstrakt grafikk (kanskje The Unfinished Swan?). Lyden er like fantastisk som grafikken, bare for å ha det sagt. Ofte var musikken i spillet også rolig som dempet frustrasjonen min de mange ganene jeg ble frustrert over at jeg ikke skjønte hva jeg skulle gjøre.

Det er bare å dytte bort i alt med den slangelignende skapningen for å se hva som skjer.

I hvert nivå, det er en slangelignende karakter, en svært lik din egen, bare venter på å bli funnet. De avslører aldri hvor de er, hva som må gjøres for å frigjøre dem, eller hvorfor, alt må du finne ut selv. Drivkraften er utelukkende på spilleren for å undersøke alt, og sette det hele sammen. Det minner om en grov pek-og-klikk eventyrspill, hvor logikken bak gåter er ofte irriterende. På grunn av dette, ble mye av min tid med Hohokum ble brukt kjører rundt i sirkler, uten mål og mening, uten noen god grunn. Det var underholdende ei begynnelsen, men etter noen timer ble det kun en frustrerende opplevelse som skrevet tidligere.

Hohokum er et vakkert visuelt spill, det er nydelig å høre på, men på grunn av spillets dårlige evne til å vise hva jeg skulle gjøre ble opplevelsen fra underholdende til frustrerende. Jeg vil likevel absolutt anbefale Hohokum, men kun til folk som liker denne typen spill og som har tålmodighet.

Karakter: 8/10

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s