[Anmeldelse] The Legend of Zelda: Breath of the Wild

Nintendos nye spillmaskin Nintendo Switch er endelig lansert og maskinens største lanseringstittel er «The Legend of Zelda: Breath of the Wild». Switch har blitt kritisert for å lansere med for få spill, men er «Breath of the Wild»  en god nok grunn for å gå til anskaffelse av en Nintendo Switch? Det får du vite i denne anmeldelsen!

«Breath of the Wild» starter med at Link våkner opp etter en svært lang tids dvale etter en stemme begynner å snakke til Link. Jeg har ingen anelse hvor stemmen kommer fra, men den ber Link om å våkne opp for å redde landet Hyrule, igjen. Jeg skjønner ingenting av det som foregår, men det liker jeg. På grunn av spil som Dark Souls ser det ut til at mange spillutviklere har begynt å gi spillerne lite informasjon om gameplay og historie, man skal finne ting ut selv. I «Breath of the Wild» har ikke Nintendo gått til Dark Souls-høyder med historie og gameplay, jeg får vite hvilke knapper som skal brukes til å slåss, hope, gå, rulle, klatre. Historien derimot får jeg forklart ganske enkelt i at jeg må redde Hyrule.

Stemmen forteller meg at jeg må hente en slags stein-lignende, magisk stort brett kalt Sheikah Slate som jeg henter i rommet og denne saken vil bli en av spillets viktigste elementer. Etter stemmen har forklart de mest basiske knappe kombinasjonene bruker jeg Sheikah Slaten til å åpne ei dør som åpner rommet (eller fjellet som rommet er i) til det åpne, frie Hyrule og da skjønner jeg hvorfor dette Zelda-spillet har fått tittelen «Breath of the Wild».

«Breath of the Wild»  handler mye om frihet. Dette er et Zelda spill i en skikkelig åpen verden. Altså, en åpen verden har jo blitt brukt før i serien som i Wind Waker som jeg likte veldig godt på min Wii U, men forskjellen er at «Breath of the Wild» er mye større og det er mange flere ting å gjøre her. Jeg ble helt ærlig overveldet da jeg kom ut av oppvåkning-rommet som jeg vil kalle det. Hvor i all verden skal jeg egentlig gå og hva skal jeg gjøre? Altså å bli forklart at jeg må redde Hyrule fra Ganon, igjen, er jo åpenbart, men hvordan?

Ikke vær redd, man får fremdeles litt hjelp til tross for at man ikke blir leid av en hånd med tutorial vinduer som popper opp annethvert minutt. Sheikah Slaten snakker til deg i form av en stemme som jeg beskrev tidligere og veileder deg litt og gir deg noen tips til hvor du skal gå. Jeg ble bedt om å gå ned en sti til en slags hule, men så måtte jeg på en gammel mann, ja helt sant han heter «Old Man» i spillet som også gav meg noen tips til hva som faktisk har skjedd i Hyrule, men mer vil jeg ikke si, historien skal jeg ikke spolere mer for deg.

Jeg så med en gang at utviklernes fokus på en balanse mellom innhold og åpen verden var veldig viktig. Altfor ofte har spill med åpen verden et problem med lite innhold, altså at verden er åpen, men det er lite til ingenting å gjøre i den. Spill som The Witcher 3 og Horizon Zero Dawn har klart og løst dette problemet og «Breath of the Wild» Wild er det siste spillet jeg har spilt som har klart og løst dette.

Over hele spillverdenen kan man finne såkalte «shrines» som er en form for dungeons man kjenner fra tidligere Zelda-spill. Forskjellen er at shrines er mindre i form av hvor store dungeons er, men det er flere av dem og alle er forskjellige når det kommer til gåter, fiender, skatter og overraskelser. Jeg mener på at det ikke var en eneste shrine i spillet jeg ikke hadde det moro i. Noen var vanskeligere enn de andre, jo lengre du kommer deg i spillet.

Det er også forskjellige typer fiender, skatter, utstyr, ressurser og andre overraskelser du kan finne. Noe jeg likte veldig godt er alle de små kule tingene som lar seg gjøre i gameplayet som du plutselig dukker opp som du ikke visste du kunne. En av de tidligste shrines du kan barke deg på gir din Sheikah Slate en egenskap som lar deg flytte metall objekter so mer svært nyttig. Det er flere steder i Hyrule der gåter, hemmelige rom, kule ressurser og våpen som er blokkerte av noe form av metall som du kan flytte på ved hjelp av denne Sheikah Slate egenskapen. I tillegg kan du gjøre flere kule ting med den som å bruke metall objekter, ifølge dem opp, slenge dem på fienden, lage broer og mye mer. Det er ganske enkelt mange kule ting som tilføyer gameplayet som dukker opp i spillet. Det er heller ikke alt du vil finne kun på å fokusere på å gjøre oppdrag, mange kule elementer i spillet må du finne ut av selv ved å utforske det åpne landskapet i Hyrule. Det er litt over 100 shrines mener jeg å ha lest en plass også vil du finne en samle-gjenstand kalt «Kolog» som gir deg en hel haug med mini-puzzles spredt utover Hyrule, så det er enormt mye innhold i spillet.

Dette kan også kobles til det jeg ganske enkelt vil kalle «tilfeldige situasjoner» som dukker opp i spillet. Plutselig når jeg skulle angripe en gruppe med Bokoblins fiender fikk jeg trøbbel fordi kubben som jeg hadde som våpen gikk i stykker og mitt tre skjold som jeg fant veldig tidlig i spillet ble knust av fiendens piler. Jeg løp dermed bakover fordi det kom tre Bokoblins rett mot meg også falt jeg i ei elv som brakte med ned et fossefall. Jeg trodde jeg var ferdig, men plutselig viser det seg at det var en hule under fossefallet som gav meg en stor opplevelse med nye omgivelser og nye skatter og denne hula tilbrakte jeg meg mye tid på å utforske.

En annen situasjon som var ganske underholdende var at jeg stod på toppen av en ås og nedenfor var det en gruppe edderkopper om jeg ikke husker helt feil. Jeg tenkte at jeg skulle snike meg ned for å overraske dem, men disse så meg først så dem skjøt ut noe mot meg, men overraskende nok traff dem en stor stein som ramlet på dem. Slike ulike og tilfeldige situasjoner har det vært enormt mante av som gjør at jeg storkoser meg i Hyrule.

Sheikah Slaten gav meg mye hjelp da den fungerer som et kart over hele Hyrule. Her kan du plassere såkalte «waypoints» som hjelper deg med å finne vei. Du kan såkalt «fast travel» om du ikke er interessert til å dra dit på hest eller bein. Du kan bruke den som en svært teknologisk kikkert der du kan plassere såkalte «pines» på for eksempel shrines for å gjøre det enklere for seg å finne ut hvor shrinen er. Du vil også få øye på en rekke runes i spillet som gir Shikah Slaten forskjellige egenskaper. Det dukker flere ting opp som du kan gjøre med Sheikah Slaten, men det får du finne ut av selv.

Det jeg likte mye med gåtene som jeg fant, spesielt i de forskjellige shrinene er at det ikke er en bestemt måte å løse gåtene på. Altså du kan jo løse gåtene på den bestemte måten spillet/utviklerne vil at dem skal løses på, men du kan også leke/teste deg fram til din egen måte. Så jeg vil si at det er en hovedmåte å løse gåter på, men det finnes også som oftest andre «sidemåter» så du har mye frihet når det gjelder gåtene også.

Jeg ble tidlig kraftig imponert over det grafiske og musikken. Ikke ulikt andre spill i serien har Zelda fantastisk musikk og ikke minst lyd. Jeg tror egentlig ikke det er mer å si, da jeg føler at det er ganske åpenbart. Det er tross alt Zelda jeg snakker om og musikk i Zelda-spill har aldri skuffet meg. Det som ikke var åpenbart, men som overrasket meg mye var den fantastiske grafikk og spillets design. «Breath of the Wild» er helt vidunderlig lekkert og det viser at man trenger ikke en skikkelig kraftig beist av maskinvare for å imponere meg grafisk og teknologisk. Jeg har tatt godt med bilder fra spillets omgivelser, fra fossefall, til åser, til mørke grotter og til snødekte landskap. Designmessig er «Breath of the Wild» fantastisk utviklet og alle steder i spillet har utviklerne laget et mesterverk.

Teknologisk ble jeg i starten plaget av en rekke framedrops, altså spillets bilder per sekund droppet ofte i skog og når jeg sloss mot fiender da jeg spilte på TV (docked mode), men ikke da jeg spilte håndholdt. Dette ble heldigvis fikset etter en oppdatering som ikke kom for så lenge siden som fikset frameraten. Likevel, å ha en så stor verden uten noe innlasting skjermer med så godt design og grafiske vidunderligheter er imponerende.

Ellers nor det kommer til spillets andre negative sider så fant jeg det å hoppe unna fiendens angrep vanskelig, spesielt i starten og hvordan man skulle lage mat over bål trengte jeg å spørre andre spillere om hjelp for. Men dette er da egentlig øvelse og sistnevnte problem er en del av gameplayet der du må finne ting ut av selv.

Konklusjon

«The Legend of Zelda: Breath of the Wild» er et fantastisk Zelda-spill, kanskje det beste jeg har spilt (det slåss fremdeles med A Link Between Worlds, Wind Waker og Ocarina of Time). Det er stort, vakkert (både grafisk, designmessig, lydmessig og musikals), har enormt mye innhold som tar mange titalls timer å gå gjennom og er et verdig produkt for Nintendo Switch og Wii U (ja, spillet eksisterer der også). Om du liker Zelda eller eventyrspill generelt er «Breath of the Wild» en god grunn for å gå til anskaffelse av en Switch, ja kun for dette ene spillet.

Karakter: 9.5/10

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s